Barmhjertige samaritaner fra Markowa – Ulma-familien
Den 24. mars 1944 ble Józef og Wiktoria Ulma, sammen med sine syv barn, myrdet av det tyske gendarmeriet for å ha skjult åtte jøder.
Familiene Goldman, Didner og Grünfeld, skjult av Ulma-familien, døde også.
Familien Ulma ble saligkåret 10. september 2023 i Markowa/Polen.
Les mer den salige familien Ulma >>> på norsk >>> på engelsk / in english >>> på polsk / po polsku
Hellige Gud, du har sagt at vi oppfyller hele loven ved å elske deg og vår neste.
Hjelp oss å holde dine bud og nå frem til det evige liv.
(søndagens kirkebønn)
MESSETIDER i St. Mikael menighet / Hammerfest / Havøysund / Honningsvåg / Kjøllefjord
Hvis ikke noe annet er oppgitt, er Messen i St Mikael kirke i Hammerfest
Søndag, 24. september, Caritas-søndag, kollekt til Caritas-arbeidet
kl. 10.00-10.30 - anledning til skriftemål
kl. 10.35 - rosenkrans
kl. 11.00 - Hl. Messe
etter Messen kommunionundervisning
kl. 17.15-17.45 - anledning til skriftemål
Obs! kl. 18.00 - Hl. Messe
Mandag, 25. september - ingen Hl. Messe
Tirsdag, 26. september, kl. 18.00 - Hl. Messe
Onsdag, 27. september, kl. 18.00 - Hl. Messe
Torsdag, 28. september, kl. 18.00 . Hl. Messe + Sakramentstilbedelse
Fredag, 29. september, festen for de hellige erkeengler Mikael, Gabriel og Rafael
Havøysund - kl. 17.00 - Hl. Messe
ingen Messe i Hammerfest
(i vår kirke feires som patronatsfest på søndag den 1. oktober)
Lørdag, 30. september
Honningsvåg - kl. 16.00 - Hl. Messe
ingen Messe i Hammerfest
Søndag, 1. oktober, patronatsfest i vår kirke og vårt sogn
kl. 10.00-10.30 - anledning til skriftemål
kl. 10.35 - rosenkrans
kl. 11.00 - Høymesse til ære for den hellige erkeengel Mikael
etter Messen konfirmantundervisning
kl. 17.15-17.45 - anledning til skriftemål
kl. 18.00 - Hl. Messe
Anledning til skriftemål før og etter Messe (søndag fra kl. 10.00 til kl. 10.30 og fra kl. 17.15 til kl. 17.45)
og til hver annen tid etter avtale med presten.
24. september
25. søndag i det alminnelige kirkeår
Matt 20,1-16
Norsk
På den tid fortalte Jesus denne lignelsen til sine disipler:
«Himlenes rike kan lignes med en husbond som gikk ut ved daggry for å hyre folk til å arbeide i en vinmark han eide. Han kom overens med dem om en denar om dagen, og sendte dem så ut i vinmarken. Midt på formiddagen gikk han ut igjen, og fikk se noen andre, som stod arbeidsløse på torvet; han sa da til dem: ‘Gå dere også bort i vinmarken min,– og en rimelig betaling skal dere få.’ Og de gikk. Også ved middagstid og på ny ut på ettermiddagen gikk han ut og gjorde likedan.
En time før solnedgang gikk han enda en gang ut, og fremdeles var det noen som stod der. Han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å bestille noe?’ De svarer: ‘Fordi ingen har gitt oss arbeide.’ Han sier da: ‘Så gå dere også bort i vinmarken.’
Da det nå var blitt kvelden, sier husbonden til forvalteren: ‘Rop inn arbeidsfolkene og gi dem lønnen, men begynn med de siste og gå så videre til de første!’ De som var kommet sent på ettermiddagen, kom frem og fikk hver en denar. Så da de første kom, tenkte de at de skulle få mer, men også de fikk en denar hver.
Da de så det, begynte de å mukke høylydt mot husbonden: ‘De som kom sist, har ikke arbeidet mer enn en time, og så setter du dem likt med oss, som har slitt i solsteken hele dagen!’ Da vendte husbonden seg til en av dem og svarte: ‘Min venn, jeg gjør deg ikke noen urett. Var det ikke en denar vi kom overens om? Så ta det som tilkommer deg, og gå hjem. Men om jeg ønsker å gi sistemann her likeså meget som deg,– har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med det som er mitt? Eller skal min godhet gjøre deg ond?’
– Og det er slik de siste skal bli de første, og de første de siste.»
Engelsk
Jesus told his disciples this parable:
"The kingdom of heaven is like a landowner who went out at dawn to hire laborers for his vineyard. After agreeing with them for the usual daily wage, e sent them into his vineyard.
Going out about nine o'clock, the landowner saw others standing idle in the marketplace, and he said to them, 'You too go into my vineyard, and I will give you what is just.' So they went off.
And he went out again around noon, and around three o'clock, and did likewise.
Going out about five o'clock, the landowner found others standing around, and said to them, 'Why do you stand here idle all day?'
They answered, 'Because no one has hired us.' He said to them, 'You too go into my vineyard.'
When it was evening the owner of the vineyard said to his foreman, 'Summon the laborers and give them their pay, beginning with the last and ending with the first.'
When those who had started about five o'clock came, each received the usual daily wage.
So when the first came, they thought that they would receive more, but each of them also got the usual wage. And on receiving it they grumbled against the landowner, saying, 'These last ones worked only one hour, and you have made them equal to us, who bore the day's burden and the heat.'
He said to one of them in reply, 'My friend, I am not cheating you. Did you not agree with me for the usual daily wage? Take what is yours and go. What if I wish to give this last one the same as you? Or am I not free to do as I wish with my own money? Are you envious because I am generous?'
Thus, the last will be first, and the first will be last."
Polsk
Jezus opowiedział swoim uczniom następującą przypowieść:
«Królestwo niebieskie podobne jest do gospodarza, który wyszedł wczesnym rankiem, aby nająć robotników do swej winnicy. Umówił się z robotnikami o denara za dzień i posłał ich do winnicy.
Gdy wyszedł około godziny trzeciej, zobaczył innych, stojących na rynku bezczynnie, i rzekł do nich: „Idźcie i wy do mojej winnicy, a co będzie słuszne, dam wam”. Oni poszli. Wyszedłszy ponownie około godziny szóstej i dziewiątej, tak samo uczynił.
Gdy wyszedł około godziny jedenastej, spotkał innych stojących i zapytał ich: „Czemu tu stoicie cały dzień bezczynnie?” Odpowiedzieli mu: „Bo nas nikt nie najął”. Rzekł im: „Idźcie i wy do winnicy”.
A gdy nadszedł wieczór, rzekł właściciel winnicy do swego rządcy: „Zwołaj robotników i wypłać im należność, począwszy od ostatnich aż do pierwszych”. Przyszli najęci około jedenastej godziny i otrzymali po denarze. Gdy więc przyszli pierwsi, myśleli, że więcej dostaną; lecz i oni otrzymali po denarze.
Wziąwszy go, szemrali przeciw gospodarzowi, mówiąc: „Ci ostatni jedną godzinę pracowali, a zrównałeś ich z nami, którzy znosiliśmy ciężar dnia i spiekotę”. Na to odrzekł jednemu z nich: „Przyjacielu, nie czynię ci krzywdy; czyż nie o denara umówiłeś się ze mną? Weź, co twoje, i odejdź. Chcę też i temu ostatniemu dać tak samo jak tobie. Czy mi nie wolno uczynić ze swoim, co chcę? Czy na to złym okiem patrzysz, że ja jestem dobry?” Tak ostatni będą pierwszymi, a pierwsi ostatnimi».
Den hellige Lorenzo Ruiz (~1600-1637)
og femten ledsagere (d. 1633-37)
Skytshelgen for Filippinene
Den hellige Laurentius Ruiz (sp: Lorenzo) ble født rundt år 1600 (noen kilder sier 1605 eller 1610) i Binondo, den kinesiske bydelen i hovedstaden Manila, verdens eldste Chinatown. Begge hans foreldre var katolikker, moren var filippinsk og fra Manila, mens faren var kineser. Hjemme lærte han kinesisk av faren og tagalog av moren, og av dominikanerne, som han tjente som ministrant, lærte han spansk. Etternavnet Ruiz fikk han ved dåpen etter sin gudfar, en ministrant (monaguillo) i kirken St Mikael Erkeengelen i Binondo.
Laurentius var selv en ung familiefar med hustruen Rosario og tre barn (to sønner og en datter) da han ble fast medarbeider for dominikanerne i Manila, både i deres kloster som skjønnskriver (escribano, kalligraf) av dokumenter og i kirken St Gabriel i Binondo som sakristan. Dessuten var han ivrig medlem av dominikanernes brorskap for Vår Frue av Rosenkransen (Cofradia del Santísimo Rosario). Men det er ikke så mye som er kjent om hans tidlige liv, ettersom arkivene i hjemsognet St Mikael ble ødelagt under krigen og bare klokketårnet og fasaden sto igjen.
Familien Ruiz levde et stort sett fredfullt, religiøst og tilfredsstillende liv. Men i 1636 kom Laurentius av uklare årsaker i konflikt med spanske soldater, og da han urettmessig ble anklaget for mord på en spanjol, flyktet han fra Filippinene for å unngå arrestasjon. Han ble den 10. juni 1636 med et skip som førte dominikanske misjonærer på en hemmelig misjonsreise til Japan. De forlot Manila i hemmelighet, siden generalguvernøren forbød reiser til Japan.
Laurentius kjente ikke til reisens mål, men ville søke jobb i utlandet, for eksempel i Macao, der han håpet de ville komme innom. Misjonærene var universitetets rektor og en annen professor samt to andre prester, de fire hellige dominikanerpatrene var spanjolene Antonius González og Mikael de Aozaraza, franskmannen Vilhelm Courtet og japaneren Vincent Shiwozuka. Dessuten var en spedalsk japansk legmann med som tolk, den hellige Lasarus av Kyoto. Det lot seg ikke gjøre å komme til Macao, og Laurentius kunne ha dratt til Formosa (Taiwan), men han fryktet at spanjolene der ville henge ham, så han valgte å bli med til Japan. Han ble nå langsomt forberedt av dominikanerne på deres misjon – og martyrium.
[...]
[...]
[...]
Helgeners minnedager
28. september
Les videre historien om den salige Lorenzo Ruiz og hans ledsagere på >>> katolsk.no
