NYHETER

26.09.2023

Kunngjøring fra biskop Erik Varden, Apostolisk Administrator av Tromsø Stift

[...]

For å muliggjøre best mulig administrasjon av stiftet i denne overgangstiden, har jeg besluttet å utnevne en delegat (delegatus ad omnia donec aliter provideatur) som kan ta seg av daglig styring, og som kjenner forholdene. 

Etter å ha forhørt meg med den apostoliske nuntius, bad jeg Pater Antonius Sohler om å ta på seg oppgaven. Jeg takker Pater Antonius for at han har sagt ja. 

I samråd med stiftets kansler, Pater Arne Marco Kirsebom, og økonomen, Ulrik Sverdrup-Thygeson, vil Pater Antonius ha ansvar for umiddelbare pastorale og praktiske anliggender.

[...]

Beste hilsen,

in pace Cordis Iesu,

+fr Erik Varden OCSO

Biskop av Trondheim katolske Stift 

& Apostolisk Administrator av Tromsø Stift

31.08.2023

Meddelelse fra Tromsø Stift

Pave Frans har den 31. august 2023 innvilget biskop Berislav Grgićs søknad om avskjed og løst ham fra hans oppgaver som biskop-prelat av Tromsø katolske stift.

Samtidig har paven utnevnt biskop-prelat av Trondheim, mgr. Erik Varden OCSO til apostolisk administrator for Tromsø katolske stift.

P. Arne Marco Kirsebom
Kansler
Tromsø Stift

Avskjedsbudskap fra biskop Grgić

Kjære Brødre og Søstre i Tromsø stift

Min helse er ikke lenger bra, dette er grunnen at jeg personlig har bedt pave Frans om å bli løst fra mine oppgaver som biskop-prelat av Tromsø katolske stift. 

I juli i fjor hadde jeg en samtale i Vatikanet med den ansvarlige kardinalen for oss biskoper og forklarte ham min situasjon.

I september 2022 skrev jeg et brev til kardinalen. I januar ble jeg invitert til den nye nuntius i Stockholm, og han meddelte meg at pave Frans har nunc pro tunc innvilget min avskjed, som fra i dag av trer i kraft.

Etter å ha tenkt og bedt mye, ønsker jeg at en annen prest blir utnevnt til ny biskop-prelat for Tromsø katolske stift.

I 2008 ble jeg bedt av pave Benedikt XVI om å forlate Tyskland og dra til Tromsø. Det gjorde jeg i lydighet og kom til Tromsø med stor glede. Jeg har hele tiden følt meg veldig godt mottatt, og jeg har jobbet så godt og så mye jeg kunne. Den gangen sa jeg: jeg går til mine brødre og søstre. Det er dere. Og: jeg fortsetter å bli her, hos dere, og jeg skal så godt jeg kan hjelpe Tromsø stift, den nye bispe­dømme­admini­stratoren og en gang min etterfølger.

Litt for tidlig blir jeg biskop emeritus, men Adsum og Astare coram Te skal prege min hverdag også i fremtiden.

Hjertelig takk til dere alle for all deres bønn, kjærlighet, forståelse, kritikk og diskusjoner, støtte, medfølelse og sympati. Måtte den treenige Gud og vår himmelske mor Maria velsigne dere med sine nådegaver.

Tromsø, 31. august 2023

Biskop Berislav Grgić

Les også
> Kunngjøring fra Det apostoliske nuntiatur i Stockolm 

> Pressemelding fra Den nordiske bispekonferanse

Biskpp Eriks budskap til de troende i Tromsø stift. 

Kjære troende i Tromsø stift,

jeg er glad for å kunne hilse dere denne søndagen, på den Herrens dag som forankrer vårt katolske fellesskap i troen på Vårherres oppstandelse fra de døde!

Som dere vet, har Den hellige Stol utnevnt meg til apostolisk administrator for Tromsø stift nå som Biskop Berislav av helbredsgrunner er løst fra sitt embete. Jeg takker ham for hans gode virke og ønsker ham alt godt. Jeg takker dere for at dere tar meg velvillig imot i overgangstiden.

En apostolisk administrator er en slags biskoppelig vaktmester. Hans oppgave er å sørge for stabilitet og orden inntil paven utnevner en ny biskop til stiftet. La oss håpe at ventetiden blir kort. Tromsø stift trenger og fortjener en biskop som er helt deres. For min del skal jeg med glede gjøre mitt beste, i tiden fremover, for å være til nytte. Jeg ser frem til å møte dere, men står overfor en praktisk utfordring: Trondheim og Tromsø stift sammenlagt dekker et område større en Storbritannia. Jeg ber om forståelse og tilgivelse for at jeg ikke kan være på mere enn ett sted om gangen.

I alle fall kan vivære forbundet i bønn og trofast tjeneste: Det er dét som teller. Jeg innbyr dere alle til å be iherdig, fra idag, for deres nye biskop. Vi vet ikke hvem han er, men Gud vet det, og forbereder alt hans hjerte.

For vår delmå vi ha de rette kriterier. I dagens evangelium sier Jesus til Peter: «Du tenker som et menneske, uten sans for Guds veier!» Peter vil, motivert av menneskelige hensyn, styre unna offeret Herren peker mot. Jesus sier da: «Den som vil slutte seg til meg, må gi avkall på sitt eget, ta opp sitt kors, og følge meg.» Slik er premissene for livet i Kristus. Det gjelder for deres fremtidige biskop. Det gjelder også for hver av oss idet vi på oppfordring av vår Hellige Far bekrefter vårt synodale kall, altså kallet til å vandresammen, ikke hvorsomhelst, men til Golgata, for der, gjennom Jesu frelsesverk, å finne nytt liv, ny frihet, ny glede. La oss trøstig gå sammen under korsets merke.

Petter Dass (1646 – 1707),Nordlands suverene Trompet, skrev en gang i en salme: 

O Gud som har din Kirke grunnfest på dette sted,
Du selv alt godt utvirke iblant din menighet,
At de her i ditt hus må stedse for Dig vandre
Og følge Ordets ljus!

Ja, det vil vi! Gud signe dere alle rikt.

I Jesu navn!

+fr Erik Varden

Biskop av Trondheim& Apostolisk Administrator av Tromsø Stift

Åpent brev til den tyske bispekonferansen

De nordiske biskoper har under sitt vårmøte i Tromsø denne uken sendt et åpent brev til presidenten for den tyske bispekonferansen, Mgr Georg Bätzing, biskop av Limburg.
I brevet uttrykker de takknemlighet overfor Kirken i Tyskland, men også bekymring for «retningen, metoden og innholdet i kirkens synodale reise i Tyskland».

Eksellense og kjære medbror,

Lik den tyske, er den nordiske bispekonferanse samlet til vårmøte denne uken. Vi sender hjertelige hilsener fra Tromsø. Vi forsikrer Dem og alle tyske medbrødre om vår forbønn for møtet i Vierzehnheiligen samt for den sosiale og pastorale hverdag som i disse tider blir stadig vanskeligere.
Mangt forbinder katolikker i våre land med den katolske Kirke i Tyskland. Gjenopprettelsen av katolsk trosliv her etter reformasjonen, fant sted i stor grad takket være Tysklands katolikker. Flere biskoper, mange prester og utallige ordenssøstre viet sine liv til misjonen i Norden av åpent hjerte. Gjennom deres vitnesbyrd om Kristus og deres kjærlighet til Kirken, la de et grunnlag som vi fremdeles bygger på. I tillegg kommer den økonomiske hjelp som til denne dag er grunnlag for kirkeliv i de nordiske land. Gud belønne dere for alt dette!
Utfordringene Kirken møter på verdensplan, er overveldende. Selvsagt er det tiltrengt at vi som biskoper overveier hvordan vi best kan ta i tu med dem for å forbli Kristus tro, møte samtidens menneskers behov og formidle troens sannhet.

Dog er vi bekymret for retningen, metodikken og innholdet vi sporer i den ‘synodale vei’ som følges av Kirken i Tyskland. Vi innser at det opplevde behov for forandringer må sees på bakgrunn av Tysklands konkrete situasjon. Samtidig er hverken emnene som tas opp eller resultatet mange håper på av overveielsene, et rent tysk anliggende. Alle er vi nødt til, alle ønsker vi, å helbrede de fryktelige sår som misbruk har etterlatt. Ofrenes lidelse må absolutt bli anerkjent. Alt må gjøres for å forhindre fremtidig misbruk. Det dreier seg om rettferd: Et kristent imperativ. Det dreier seg også om Kirkens troverdighet.
Den hellige Far mobiliserer hele Kirken til synodal søken etter livgivende potensiale i Kirkens liv og virke i dag. Prosessen forutsetter radikal omvendelse. Først og fremst må vi gjenoppdage Jesu løfter og formidle dem som vår kilde til glede, frihet og tilfredshet. Det er vår oppgave å gjøre trosskatten [depositum fidei] formidlet gjennom Kirken til vår egen uten forminskning, i takknemlighet og med ærefrykt. Verden over, stiller mange katolikker spørsmål ved presters livsform og utdannelse, ved kvinnens plass i Kirken, ved ulike oppfatninger om seksualitet, osv. I vår legitime søken etter svar på slike spørsmål i tiden, må vi allikevel sette grenser i møte med emner som står for Kirkens uforanderlige lære.

Sanne reformer i Kirken har til enhver tid gått utfra den katolske lære basert på guddommelig åpenbaring og autentisk tradisjon, for å forsvare den, utlegge den og oversette den i troverdig praksis — ikke utfra ettergivelse for tidsånden. Hvor flyktig tidsånden er, sanner vi daglig.
Den verdensomspennende synodale prosess har vekket stor forventning. Alle håper vi på en fornyelse av kirkelig liv og kirkelig misjon. Det består imidlertid en fare for at vi, ved prosesstenkning og strukturell ombygging, gjør Kirken til et prosjekt, et objekt for vår handling. Den synodale prosess forutsetter bildet av Kirken som Guds pilegrimsfolk. Et slikt folk må organiseres fornuftig, det er klart. Men ‘Guds Folk’ er kun ett blant mange bilder Tradisjonen bruker for å beskrive Kirkens vesen. Skal vår synodale overveielse bære frukt, må den berikes og rettledes av disse andre aspekter. Det synes oss avgjørende at vi, nettopp nå, setter Kirkens sakramentale mysterium i sentrum. Hvordan klarer vi i dette øyeblikk å betrakte — og oppleve — Kirken med forundring også som corpus mysticum, Kristi Brud og nådens Formidler? Kirken lar seg ikke definere kun som en synlig samfunn. Kirken står for fellesskapets mysterium: Fellesskapet mellom menneskeheten og den treenige Gud; fellesskapet blant de troende; fellesskapet mellom lokalkirkene på verdensplan og Petri Etterfølger.

Det er vår erfaring at katolikker som utformer og bærer livet i våre sogn og kommuniteter er seg dette sakramentale mysterium intuitivt bevisst, men at de ikke nødvendigvis deltar i spørreundersøkelser eller samtalegrupper. La oss ikke glemme, innenfor rammen av den synodale prosess, å lytte oppmerksomt til deres vitnesbyrd.
Nettopp i en tid hvor Europa gjennom avgrunnsdype sprekker trues av splittelse, er det innlysende: Vi trenger et høyere kriterium for enhet. Kristus alene er vårt håp! I hans navn er Kirken kalt til å være ‘en uutslettelig kime til enhet, håp og frelse for hele menneskeheten’ (Lumen Gentium, 9). Kun hvis vårt kirkelige liv ad intra er grunnfestet i Kristus og leves utfra hans åpenbarings fylde, vil vi være vårt kall verdig. Det er vel knapt tilfellet at forringelse av trosinnhold vil føre til ny fylde av kirkelig vitalitet.

Vi er overbevist om at Kirken i Tyskland midt i nåtidens krise har mulighet til fornyelse. Kallet til radikal omvendelse, ja, til hellighet, rettes til oss alle, akkurat som på evangeliets første dag. Takknemlig er vi oss bevisst de store tyske helgener, teologene som vidunderlig har beriket oss samt skaren av tyske misjonærer, kvinner og menn, utsendt i verden for å virke ydmykt i det skjulte. Vi er inderlig takknemlig for rausheten til tyske katolikker som har lindret nød og fremmet utvikling. Fra denne arven vil frø av ny velsignelse spire den dag i dag.
Slik håper vi, og ber vi om, at troen som er oss overgitt samt det nådig forvandlende livet i Kristus fortsatt må sikres gjennom Kirken, også i møtet med et samfunn i voldsom forandring.
Vi ønsker Dem og alle medbrødre i den tyske Bispekonferansen mot og håp til å bevare enheten. I denne store sak forblir vi Dem broderlig forbundet. Tillitsfullt anbefaler vi Kirken i Tyskland til Marias, Kirkens Mors, forbønn.

Med gode ønsker for en signet fastetid,

Biskop Czeslaw Kozon, Copenhagen, Formann
Anders Kardinal Arborelius OCD, Stockholm, Viseformann
Biskop Bernt Eidsvig Can.Reg, Oslo
Biskop David Tencer OFMCap, Reykjavik
Biskop-Prelat Berislav Grgic, Tromsø
Biskop-Prelat Erik Varden OCSO, Trondheim
P. Marco Pasinato, Stiftsadministrator av Helsinki
Biskop Peter Bürcher, Biskop emeritus av Reykjavik
Biskop Teemu Sippo SCI, Biskop emeritus av Helsinki
Sr. Anna Mirijam Kaschner CPS, Generalsekretær

Tromsø, den 9. mars 2022

in english >>> Open letter to the President of the German Bishops' Conference

po polsku >>> Biskupi nordyccy: List otwarty do Konferencji Episkopatu Niemiec